Cultivaforum#4, 29/10-11

8. November 2011

Kunstopplevelser med og uten hverdag rundt.

Musiker/førsteamanuensis  Tony Valberg og produsent/scenekunstkonsulent Gry Ulfeng ville ha kunsten og kunstnerne ut av salongene og inn i hverdagen. Kunstforeningsleder Randi Øverland og Forfattersenterleder Ingvild Herzog ville ha publikum inn til kunstnerne. Resten av deltakerne tvilte seg fram og tilbake på skalaen mellom disse. Slik kan Cultivaforum#4 oppsummeres.

 

Av Bjørn Enes, informasjonsarbeider i Cultiva, 3/11

Opptak her


Etter at «Mad Monkeys» fra Gimletrøkk hadde satt fart i den lille forsamlingen som var møtt fram for å diskutere hvordan Cultiva bør investere i barn og unges opplevelser og deltakelse de nærmeste fire år, inntok 12 engasjerte mennesker panelbordet på Kick scene.

Bare en av dem var blant underskriverne av oppropet mot Cultivas strategivedtak, men på ulike måter representerte de alle viktige deler av Kristiansands kunstliv.

Kunst med betydning i hverdagen

Åpningsfortellingen ble servert av Karin Sunderø som er kurator og prosjektkoordinator for kunstsatsingen på Gosen skole i Stavanger. (Se http://ungplattform.no/ ).

Essensen i hennes budskap plasserte henne svært nær Valberg i den kommende debatten: Når kunstnerne går ut i hverdagslivet forsvinner den kunstige avstanden til flertallet. En av elevene på Gosen skrev for eksempel etter japanske Taku Unamis performance der i juni: «Det var altså morsomt i øyeblikket, men i ettertid vekte det tanker…»

En begeistret Tony Valberg fulgte opp: «Det viktigste spørsmålet Cultiva må stille når de skal investere i noe er dette: Kommer det til å gjøre forskjell i folks hverdag? Eller kommer det bare til å bety noe når folk pynter seg?»

Valbergs tydeligste motpol var Randi Øverland, styreleder i Christianssand Kunstforening. Hun forsøkte å forklare ham forskjellen mellom kunst og kunstformidling og la vekt på at kunst i prinsippet er for alle: Den oppleves selvfølgelig forskjellig av barn og voksne og derfor må den formidles på ulik måte. Men dersom Cultiva skulle gjøre det til et mål at kunstnere skal ut i hverdagslivet ville det være jamgodt med å forsøke å kommandere kunsten – og hvordan kan Cultiva tro at de skal få en slik makt?

Først langt ut i debatten slapp Ulfeng til fra salen med et innlegg der hun pekte på trender i europeisk samtidskunst som nettopp arbeider for å gjøre uttrykkene relevante for samtida.

Egne kunstspråk for barn og unge?

Kunst til barn og unge er jo den kulturelle skolesekkens oppgave, minnet leder av Norsk Forfattersentrum, Ingvild Herzog,  om: Den finansierer at profesjonelle kunstnere går ut i skolene og leser eller spiller for barna.

Spørsmålet er hvordan de skal nå fram når de unge ikke MÅ sette seg for å høre eller se. Der finnes masse formidlingskompetanse blant kunstnerne – men det store spørsmålet er hvordan de skal få penger ut av Cultiva for å gjøre det.

Valberg var eneste kunstner i panelet, og talte for relativt døve ører om at forholdet mellom kunstner og mottaker handler om dypere ting enn formidlingskompetanse. Han nevnte egne konserter for barn ned i 9 måneders alder som eksempel på at kunst for barn krever særskilt kompetanse og innlevelse i mottakerens opplevelser. «Vi går ikke til dem med Schonbergs Verklärte Narcht» sa han.

Profesjonell og amatør

Resten av panelet var mer opptatt av et annet forhold mellom kunstner og barn/unge – nemlig relasjonen mellom profesjonelle musikere og korps, skuespillere og amatørteatere, Sofie Ringen fra korpsbevegelsen savnet Divisjonsmusikken og Nina Brekke fra Barne- og ungdomsteateret savnet det gamle samarbeidet med Agder Teater. Og David Holme fra Gimletrøkk kunne veldig godt tenke seg en relasjon til profesjonelle musikere – både i klassisk og rytmisk miljø.

Men ingen hadde tenkt konkret på nye ordninger som kunne lette samarbeidet mellom profesjonell og amatør i begge parters interesse. Det var selvfølgelig et savn at ikke Kilden var representert denne kvelden, for det er jo kjent at det er tenkt mye der i de banene som Ringen og Brekke etterlyste uten at det kom fram under forum 4

Kan amatørkultur tjene penger?

«Heldigvis har vi vært en del av Cultivas kulturbegrep siden starten» sa Paul Richardsen, daglig leder av Plussbankcup. Det hadde gjort to fotballagene FLØY og Donn i stand til å utvikle Plussbankcup gjennom tre år. Nå står de på egne bein med to heltidsansatte, 13.000 dugnadstimer og en årsomsetning på 11 millioner kroner. De får ikke lenger Cultivamidler – men de har aldri levert så mye penger til klubbene som nå.

«Vi skulle gjerne hatt et breiere samarbeid om et breiere arrangement» sa han, med en tydelig invitt til lederne både av frivillig og profesjonelle kulturvirksomheter. Kulturdirektør Stein Tore Sorthe fulgte opp og understreket viktigheten av det som på næringslivsspråket nå heter «arrangementsturisme». Kommunen etablerer nå en egen servicetjeneste for store arrangementer, festivaler og lignende.

Men skal man tro resten av panelet er det ikke relevant for kulturvirksomheter å kopiere Fløy og Donn. Samarbeidet innen kultursektoren er for dårlig, mente Ringen: Hvis noen forsøker slikter de seg ut. Vi må konsentrere oss om vårt formål, sa Brekke – både de unge og foreldrene er opptatt av teater, ikke å arbeide dugnad for alt mulig annet, Idrett bygger på konkurranse – det gjør ikke kunsten, mente Sunderø.

Randi Øverland var for både fotball og andre idretter, men hun kunne ikke forstå at denne diskusjonen hadde noen relevans for Cultiva. Og Herzog reagerte på at idrett og kultur ble satt opp mot hverandre: Der folk samles kan profesjonelle kunstnere komme og lese høyt, bar de de får betalt.

For øvrig

Argumenterte biblioteksjef Anne Kristin Undlien utfyllende for viktigheten nettopp av profesjonell formidlingskompetanse og biblioteket som byens største opplevelses- og deltakelsesarena for barn g unge.

Kristin Mosfjell Rosen fra Kristiansand Kommune la seg svært nær Valbergs premisser om å gjøre kunsten relevant i barn og unges hverdager.

Mette Aanensen la inn et vektig ord for de tradisjonelle håndverkene som en del av kulturhistorien og en nødvendig basis for kunsten.

Og Helge Revsnes benyttet anledningen til å fortelle om sin visjon om et stort kulturarrangement som skal vise byens særtrekk for egne og tilreisende barn og unge i august neste år.

Debatten kan forventes å bli vesentlig mer konkret i de siste ukene før handlingsplanen skal vedtas endelig: På Cultivas styremøte den 15. november er planen å gjøre en grovsortering av disse og alle andre innspill som er kommet – og så vil konklusjonene bli trukket på rekke og rad de siste ukene fram til desemberstyremøtet.

Paneldeltakerne på Cultivaforum#4 var:

Tony Valberg (musiker/musikkkpedagog/Dr.philos UiA/Kunstfag),

Sofie Ringen (Korpsbevegelsen),

Ingvild Herzog (Daglig leder i Norsk Forfattersentrum),

Karin Sunderø, kurator/prosjektkoordinator (Innleder),

Anne Kristin Undlien (Biblioteksjef),

Stein Tore Sorthe (Kulturdirektør Kristiansand kommune),

Paul Richardsen (Daglig leder Plussbankcup),

Kristin Mosfjell Rosen (Kristiansand kommune),

Nina Brekke, (Kristiansand barne og ungdomsteater),

David Holme (Gimletrøkk – frivillig musikkopplæring på Gimlekollen),

Randi Øverland (styreleder Kristiansand Kunstforening).

 

Innlegg fra salen var ved

Mette Aanensen, selvstendig næringsdrivende

Cheryl MacDonald, Rosegården Teaterhus

Helge Refsnes, frivillighetsveteran