Cultivaforum#3, 26/9-11

8. November 2011

Sterke historier om kunstens kraft

Hovedspørsmålet på tredje Cultivaforum (26/9) var: Hvordan kan kunst, kultur og kreativitet bidra til å løfte de grupper barn og unge som har de største levekårsproblemene?

Av Bjørn Enes, informasjonsarbeider i Cultiva, 26/9-11

Se opptak her.

Performancekunstneren Laura Christina Brøvik Vallenes  fortalte om at arbeid med forestillinger i  Sørlandet Sykehus gjennom seks år har vært  ”sterkt”, ”berikende” og ”utviklende”. Forsker Siri Søftestad mente  at det har tilført sykehuset en større evne til å arbeide med ”hele mennesket” og til å utvikle ”mer enn det rasjonelle”.

Håp
Det eksempelet Vallenes fortalte mest om var arbeidet med forestillingen ”Håp” der hun og resten av performancegruppa Loop Loop Loop hadde begynt med en dag med samtaler med flyktninger i aldre fra 15 til 60 år på Birkelid Mottak. Inntrykkene fra samtalene ble så omskapt til visuelle uttrykk – installasjoner og tablåer – i jordkjelleren på Eg. Dette ble i sin tur brukt som del av en Nesten Helg-forestilling der tema var det samme. Midt i panelsamtalen om håp ble hele publikum tatt med inn i jordkjelleren og forestillingen.

”Tusen språk”

Siri Søftestad som nå er forsker i ABUP mente at samarbeidet med Loop Loop Loop har bevisstgjort fagmiljøer på sykehuset om at ”vi er hele mennesker – vi har tusen språk. Vi tar mot andres budskap ikke bare gjennom ord – og vi beveger andre på mange forskjellige måter.”  Hun konkretiserte hvor viktig hun synes dette er ved å fortelle om sitt eget mangeårige arbeid som terapeut med barn som har vært ofre for seksuelle overgrep. ”Ofte møter vi barn og unge som ikke har ord eller samtalevaner eller noen andre måter å kommunisere om det som har skjedd på. Vi trenger å utvikle systematisk kunnskap om hvordan vi kan bruke andre uttrykk – dikt, kunst, teater, dans – også for å kunne arbeide som terapeuter med dette.”Flere andre kunstprosjekter som arbeider med lignende prosesser ble også trukket fram, men Vallenes var den eneste kunstneren som delte meninger og erfaringer på feltet.
Kreftsyke barn

Nestleder i Røde Kors, Inger Mjøs, fortalte en sterkt personlig historie om isolasjonen som påføres familier som har barn med leukemi. Siden immunforsvaret til barna brytes ned gjennom langvarige cellegiftkurer, glir smittefaren så dramatisk at verken de syke barna eller søsknene deres kan omgås andre naturlig. Vendepunktet ble en søndag: ”Vi hadde gått på tur i et område der vi ikke regna med å treffe andre. Så kom det likevel noen andre – barna der løp mot våre for å leke – og våre rømte i panikk fordi de var redde for smitte.

Om kvelden gråt de og sa at de ville ikke leve slik….” Det ble begynnelsen på et tiltak der Røde Kors i samarbeid med sykehuset, kinoen, musikere, glasskunstnere. Hun trakk særlig fram dansekunstneren Sharron Roberts som har vært veldig aktiv i forhold til dette arbeidet.Tiltaket er i faresonen nå – men jeg tror dette er et av de viktige initiativene som må utvikles videre, sa hun.

Kick Off

Christina Haaheim og Anne Mai fortalte om egne erfaringer med arrangementet ”Kick-Off” som er et samarbeid mellom Barns Beste, ABUP, Røde Kors, Opera Sør og Filmverkstedet på Samsen. Samlinger av unge med særlige levekårsutfordringer på grunn av sykdom eller rus i familien har vært  viktig i mange unge mennesker prosess for å styrke selvtillit og uttrykk. Christina hadde funnet sitt uttrykk først og fremst i skrivekunsten – hun framførte også to egne dikt – , mens Anne Mai hadde kommet fram til at maling var hennes viktigste form.

De viste musikkvideoen som var resultatet av siste sommers samling på Knaben, koreografert av Opera Sør.De to unge afghanske flyktningene Amani og Musti fortalte litt om betydningen av musikk for mindreårige flyktninger. De er sjøl blant om lag 80 enslige unge som bor på mottak i Kristiansand. De framførte to verk fra scenen.
Europeisk samtidskunst

I samtalen etter at hovedprogrammet var gjennomført, satte Gry Ulfeng Laura Christina Brøvik Vallenes sine kunstprosjekter inn i sammenheng med europeisk samtidskunst:  Hun refererte til 60- og 70-tallets interesse for stedsspesifikk kunst og “deviced theatre” og pekte på at mange store europeiske kunstnere arbeider slik i dag. Hun trakk fram regissøren Robert Wilson som utviklet sin nyskapende teater- og operaregi blant annet ut fra arbeid med døvstumme barn og ungdom.

Et annet eksempel hun anvendte var  ”Forced Entertainment” som i teaterarbeid med utgangspunkt i sosial og kulturell kontekst, f.eks. barns levekårsproblematikk, har utviklet et scenekunstuttrykk som hun ville karakterisere som ”samfunnskunst”.

”Barn kan  være tilskuere eller deltakere i kunsten.  Men de kan også være utganspngspunkt for nyskapende kunstprosjekter slik Laura Christine Brøvik Vallenes nettopp har fortalt oss om. Der er ingen motsetning mellom å anvende kunstneriske strategier med utgangspunkt i sosial og kulturell situasjon og å skape stor kunst!” sa hun.

I debatten framkom også oppfordringer om å lære barn og unge å sprenge grenser, å lære voksne å se verdien av ungdommers egne uttrykk i street art og lære terapeuter å se viktigheten av å bruke kunstuttrykk.