Cultivaforum#2, 22/8-11

8. November 2011

Debatten om hvordan en satsing innen barne- og ungdomskultur kan se ut i praksis begynte med impulser fra den største kunstnerkolonien i Kristiansand. Det klassiske musikkmiljøet er størst i antall profesjonelle kunstnere, tyngst i ”institusjonell vekt” – og har lengst tradisjoner innen arbeid med barn og unge. 16 år gamle Marie Schau var først ut.

Av Bjørn Enes, informasjonsarbeider i Cultiva, 22/8-11

Opptak her:

Hun er fløytist, og åpna med Arthur Honeggers ”Dance de la chevre”.

Nestemann ut, pianist og førsteamanuensis Tellef Juva, gjorde det til et viktig poeng at unge mennesker som ønsker å bli så dyktige som Marie Schau må begynne tidlig, arbeide hardt – og ha gode lærere.

Profesjonell

”Det er en misforståelse å tro at de som er mindre flinke kan være lærere for de yngste”, sa han. ”Det er tvert om: De dyktigste musikerne bør undervise de yngste barna.”

Dermed var ett av de temaene som kom til å prege debatten satt. Forholdet mellom den profesjonelle voksne og barn/ungdom har jo århundrelange tradisjoner innenfor klassisk musikk. I løpet av åpningsinnleggene kom både Håkon Berge, Ingrid Forthun og Geir Thorstensen inn på dette forholdet – teatersjefen kanskje tydeligst: Da Agder Teater omsider fikk anledning til å etablere en fast stab av skuespillere, var søkernes evne til å undervise og instruere unge mennesker et hovedkriterium i utvelgelsen fortalte hun.

Både Sofie E. Ringen fra Randesund Skolemusikkorps og Nina Brekke fra Barne- og ungdomsteateret argumenterte for et systematisk samarbeid om instruksjon og orkesterledelse med dyktige kunstnere. Med uttalt positive signaler både fra Teateret, Symfoniorkesteret, Kilden og Universitetet kan det se ut som at en av høstens hoveddiskusjoner blir en nærmere konkretisering av hvordan dette kan skje.

TalenteneJuvas hovedfortelling var om det samarbeidet mellom Kulturskolen og  kunstinstitusjonene  som toppa seg med årets ukekurs for unge talenter innen klassisk musikk – Sommersymfonien. Ingrid Forthun fortalte at det i regi av Kilden Dialog arbeides med planer for tilsvarende samarbeid både innen figurteater, drama og sceneteknikk.  Håkon Berge formidla på vegne av Kilden-direktør Bentein Baardsen at både Sommersymfonien og tilsvarende arrangementer innen andre kunstarter er velkomne til Kilden.

Siste innleder var Geir Thorstensen fra Idrettsrådet. Han pekte på idrettens lange erfaring med å arbeide både med bredde og spisser, og vektla at disse to målsettingene ikke står i motstrid til hverandre. Snarere tvert om: Stor bredde er forutsetning for å utvikle spisser.

Hans hovedærend var imidlertid å lansere ideen om Kristiansand Summer Games – et stort idrettsarrangement som kan trekke deltakere fra hele Norden. Nettopp samtidighet med et mangfoldig program av andre kulturtiltak trodde han kunne være et trekkplaster for alle arrangementer.

For meg kan det se ut som at et bredt partnerskap om arrangementer i sommerhalvåret kan bli et annet sentralt tema som mange må arbeide for å konkretisere fram mot handlingsplanen.

Bredde

Det mangla heller ikke på innspill om breddetiltak. Et av de som høsta mest applaus var Odd Voldens idé ”Alle barn til sjøs” der han så for seg et stort sommerprogram med spennvidde fra kystkultur og praktisk læring av ro- og seileferdigheter til kunst og musikkprosjekter med tilknytning til hav og sjø.  Ishockeyklubbens Bjørn Jordan hadde visjoner om noe tilsvarende, med den forskjell at det i hans verden lå is på det vannet som kunne samle kunst og idrett både i bredde og spiss.

Kulturskolerektor Vidar Hartveit tok opp enda et av Tellef Juvas innspill, det såkalte ”Missing link” mellom den kommunefinansierte Kulturskolen og statsfinansierte programmer som for eksempel talentuviklingsprogrammet Unge Musikere.

”Hvert år må Kulturskolen avvise 500 barn og unge som ønsker plass. Samtidig skulle vi gjort mye mer for de mer ressurskrevende elevene. Kanskje det kan åpnes noen nye muligheter i høst – både i bredde og i spiss?” Sa han.

Nye arbeidsformer?

Det ble ingen heftig debatt på Cultivaforum #2 – det var sjelden mer enn en på talerlista i slengen. Med de tydelige invitasjonene til å tenke samarbeid og partnerskap virka det på meg som at behovet for ettertanke og videre drøfting var kveldens viktigste resultat. Flere reiste det naturlige spørsmålet: Hva nå?

Erling Valvik og Marie Sørensen fra Cultiva la vekt på at de åpne dialogforaene skal suppleres med drøftingsmøter, workshops og referansegrupper etter hvert som arbeidet med handlingsplanen konkretiseres. Ei ny nettside som egner seg bedre til å deling og drøfting av innspill og idéer er også nært forestående.

Håkon Berge pekte på behovet for å holde tunga rett i munnen: Det er slett ikke alle idéer som egner seg for deling på for tidlige stadier, sa han. Ideer har ikke opphavsrettsbeskyttelse. Både samarbeidspartnere og finansieringspartnere må forstå at arbeidsmetodene noen ganger også må kunne lukkes.

Og Linda Alexandersen fikk siste ord, før avrunding med et knippe animasjonsfilmer fra Rosegårdens Sommerkunstskole. Tenk på dem som ikke er her, sa hun. I en satsing for hele byen hører minoritetene også med!
Neste Cultivaforum – #3 – er tillyst mandag 26. september.