Cultivaforum # 1, 19/8-11:

8. November 2011

“Hva Cultiva må gjøre”

Det viktigste som jeg synes kom ut av Cultivaforum # 1 var erkjennelsen av at det eksisterer tre forskjellige kultursyn ved siden av hverandre, at disse kan kollidere – men at de også kan spille sammen.

(Av Bjørn Enes, informasjonsmedarbeider i Cultiva, 20/8-2011)

Det var først innlederen, Jon P. Knudsen, som trakk fram de kultursynene i sin analyse.  Cultiva ble oppretta ut fra det syn at kunst, kultur, kreativitet og kunnskap er viktige instrumenter i arbeidet for å sikre framtidas arbeidsplasser og levekår i Kristiansand, sa han. Men ved siden av dette lever også det syn at kunst og kultur har en egenverdi, på linje med religion eller vitenskap, den er kort og godt et mål i seg selv. Og ved siden av det igjen lever det syn at kultur først og fremst beskriver livsform, væremåte, særtrekk, tradisjon – kort og godt: Det som gjør oss til sørlendinger, Kristiansandere.

Vi har sett disse tre kollidere. Men slike kollisjoner er bra – for de tvinger diskusjonen og tenkingen videre, sa han.

Alle tre syn  i salen

Nå kan jo alle se og bedømme sjøl om jeg har rett i at Knudsens analyse ble bekrefta i diskusjonen. Først ble det sendt direkte på WebTV – og nå ligger det ute som opptak.

Guri Paulsen for eksempel: Hun fortalte at da hun var rundt hos bedrifter for å samle sponsorpenger til scenen i Ravnedalen, oppdaga hun at de største og tyngste bedriftene ikke var interessert i reklameplakater. De hadde ingen kunder i Kristiansand – men kulturen var viktig fordi den var med å sikre at de ansatte ble værende – og det økte sjansene for å få nye nøkkelpersoner til å komme flyttende til Kristiansand. Kultur er jo faktisk viktig for å sikre arbeidsplassene, sa hun.

Harald Stensland falt av under innledninga sa han. Hvorfor gjøre det så vanskelig? Kunst og kultur er det jo kunstnere som kan. Er det ikke bare å gi dem pengene så de kan sette i gang og lage kunst? Hvorfor skal Cultiva blande seg opp i hva de skal lage? Kultur er et mål i seg sjøl.

Helge Revsnes framførte en lang fortelling med utgangspunkt i Roald Amundsen som vant kappløppet mot Sydpolen på grunn av kjeks fra Dampbageriet i Kristiansand. Dette er bare er en av alle de ting som vi har grunn til å være stolte av og vise fram for Kristiansands befolkning. Kultur er byens livsform og særtrekk.
Else Maries syntese

Men samtidig viste diskusjonen hvordan problemet egentlig blir usynlig når man bare kommer i gang  – og det beste eksempelet på det var Else Marie Jacobsens fortelling om hvordan kunsten ble bruk i kampen for å bevare Tordenskjoldsgate skole:

Alle barna lagde tegninger av seg sjøl og var med i hele prosessen med å skape billedteppet ”La Todda leve” – som i sin tur ble en viktig del av forklaringen på at Todda står der den står i dag.

Denne fortellingen var jo et eksempel på kunsten som instrument for å oppnå noe som definitivt hadde med levekår å gjøre. • Teppets og ”skapelsesprosessen” egenverdi ble jo ikke redusert på noen måte av at det sto i en slik sammenheng, og det førte jo heller ikke til at noe forandret seg for Else Maries arbeid med andre verk.

Og på toppen av det hele var jo kampen for å bevare Todda nettopp en kamp for å forsvare et symbol på  Kristiansands tradisjoner, egenart og livsform.
Jeg tror at det er slik vi må få til handlingsplane også.

Innspill:
Derfor har jeg tillatt meg å formulere mitt første innspill til debatten om handlingsplanen for ”Nordens fremste kulturby for barn”. Det er et forslag til innledningstekst – og det lyder slik:

”Denne handlingsplanen er basert på den syn at kunst, kultur, kreativitet og kunnskap er viktige instrumenter for sikring av arbeidsplasser og levekår i framtidas Kristiansand. Men planen skal også kunne brukes av innbyggere som først og fremst vektlegger kunstens og kulturnes egenverdi og innbyggere som først og fremst tenker på kultur som byens og landsdelens særtrekk, karakter, livsform, og historiske arv. ”